For mange er soppturen en av høstens høydepunkter. Skogen bugner av matsopp, og det gir både glede og fellesskap å fylle kurven og senere lage et godt måltid. Men gleden kan snu til tragedie dersom man plukker feil. Enkelte sopper i Norge inneholder giftstoffer som kan skade livsviktige organer, og i verste fall føre til varig nyresvikt. Det betyr et liv med dialyse eller behov for transplantasjon.

Blant de farligste artene er spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp. De inneholder giften orellanin, som angriper nyrene. Det spesielle er at forgiftningen utvikler seg langsomt: man kan føle seg helt frisk i flere dager, ja til og med opptil to uker, før de første symptomene dukker opp. Når tegnene først melder seg – som kvalme, magesmerter og sykdomsfølelse – kan nyreskaden allerede være omfattende. Det finnes ingen motgift, og når nyrene først har tatt skade, kan veien til livslang dialyse eller nyretransplantasjon være kort.

I norsk natur finnes seks sopparter som regnes som spesielt farlige: hvit fluesopp, grønn fluesopp, spiss giftslørsopp, butt giftslørsopp, flatklokkehatt og små parasollsopper. Selv små mengder av disse kan gi livstruende forgiftning. Et særlig problem er at spiss giftslørsopp noen ganger vokser side om side med traktkantarell, en populær matsopp. Selv om de ikke er helt like, kan den farlige soppen likevel havne i kurven dersom man plukker raskt eller uoppmerksomt. Derfor er det avgjørende å plukke og kontrollere hver sopp enkeltvis, både ute i skogen og hjemme ved rensing.

Barn er nysgjerrige og kan plukke opp eller smake på sopp ute. Heldigvis er det ikke farlig å ta på, lukte eller slikke på sopp. Men dersom et barn har spist en bit, er det viktig å utelukke de seks farligste artene. Er man usikker, skal Giftinformasjonen kontaktes umiddelbart.

Det finnes flere gode råd for trygg sopplukking: spis aldri sopp du ikke er hundre prosent sikker på, og bruk alltid soppkontroll hvis du er i tvil. Det arrangeres kontroller over hele landet i sesongen, mange er gratis og bemannet av soppsakkyndige. Husk også at sopp er ferskvare. Den skal oppbevares kjølig, brukes raskt og alltid varmebehandles godt. Rå sopp er tungt fordøyelig og kan gi plager selv om den ikke er giftig.

Digital soppkontroll – appen som gir trygghet

I tillegg til fysiske soppkontroller finnes det nå en digital løsning. Gjennom appen Soppkontroll, driftet av Norges sopp- og nyttevekstforbund, kan du sende inn bilder av sopp du har plukket og få vurdering fra en autorisert soppsakkyndig. Appen gjør det enklere å få rask hjelp dersom du er usikker på en sopp, og kan være et viktig verktøy for både nybegynnere og mer erfarne plukkere. Den erstatter ikke den grundige vurderingen du får ved fysisk soppkontroll, men gir en trygghet i situasjoner der du trenger et kjapt svar.

Skulle uhellet likevel være ute, gjelder det å handle raskt. Ring Giftinformasjonen på 22 59 13 00, de er tilgjengelige hele døgnet. Ved alvorlige symptomer ringer du 113.

Sopp kan være en rik ressurs og en kilde til glede, men kun så lenge vi behandler den med respekt. En feilplukket sopp kan i verste fall endre livet for alltid.