Oslo viste seg fra sin beste side da vi møttes utenfor det mektige MUNCH-bygget i Bjørvika. Solen skinte, fjorden glitret, og det var akkurat passe varmt. Folk satt på benker langs vannet, båtene duppet ved kaiene, og hele området bar preg av sommer og ro. Bygget, høyt og stramt, reiste seg ved vannkanten og fanget både lyset og blikket. Vi samlet oss ved inngangen, tok en titt på dagens program og gjorde oss klare for en dag med kunst og felles opplevelser – et hyggelig avbrekk midt i uka.

Turen startet helt på toppen – i 11. etasje. Her ble vi møtt av utstillingen Horisonter, hvor Edvard Munch stilles ut side om side med kunstnere fra hans samtid. Det ga en spennende ramme – verkene snakket med hverandre på tvers av tid og navn. Vi ble stående en stund foran Barn i gata, der barna har faste blikk og en litt urolig stemning ligger i lufta. Fruktbarhet viste en kvinne og en mann i et stille, ladet møte foran et grønt og levende landskap. Midt blant Munchs verk hang Stilleben mit Madonna av Gabriele Münter – fargesterkt og tydelig, og samtidig naturlig i dialog med resten av rommet. Utstillingen la tidlig lista for dagen: tette motiver, sterke uttrykk og mye å se nærmere på.

I 6. etasje ventet Monumental, og det levde virkelig opp til navnet. Her hang noen av Munchs mest storslåtte verk, malt i enorm skala. Solen lyste fra veggen i kraftige gulfarger og ga hele rommet varme. Ved siden av sto Forskerne, mer nedtonet og alvorlig, med blikket rettet mot noe vi aldri helt får se. Og midt i rommet: Menneskeberget. Mot lyset, der nakne kropper beveger seg samlet oppover mot en åpning i toppen av bildet. Bevegelsen, formatet og detaljene trakk oss inn og fikk mange til å se en ekstra gang.

Vi fortsatte til 4. etasje og utstillingen Uendelig, som fulgte Munchs kunstneriske utvikling gjennom livet. Her var flere av hans mest kjente motiver samlet. Skrik var selvsagt et høydepunkt – Munch lagde flere versjoner av bildet, og museet viser tre av dem, én av gangen, som byttes ut hvert 30. minutt. Det gjorde opplevelsen levende og dynamisk. Madonnafanget opp kontrastene mellom det sensuelle og det mørke, mens Det syke barn, her vist i ulike litografier, hadde en stillferdig og gripende tilstedeværelse. Vampyr og Pubertet satte en mer urolig stemning, med kroppsspråk og blikk som blir værende hos deg. Selvportrett (1895), med hodeskallen som nesten skjuler seg i bakgrunnen, viste kunstnerens eget møte med forgjengelighet. Sommernatt. Stemmen ga et mykere innslag – en kvinne alene i gresset, ved vannet. Bohemens bryllup avsluttet etasjen med en tett og livlig scene, full av detaljer og rare uttrykk som gjorde det vanskelig å bare gå videre.

Til slutt kom vi til 3. etasje og utstillingen Livsblod. Her var fokus på kropp, sykdom og sårbarhet – både som personlig erfaring og som kunstnerisk tema. Flere verk grep tak: Det syke barn ble vist i en malerisk variant, og ga et helt annet uttrykk enn de grafiske versjonene vi så tidligere. På operasjonsbordet viste en naken kropp under sterkt lys – både klinisk og intimt. I Andreas Munch studerer anatomi sto en kirurg bøyd over en kropp, i et rom preget av konsentrasjon og alvor. Medisinflaske og skje, en liten akvarell, var enkel i formen, men tydelig i stemningen – kanskje et glimt fra en pasients nattbord. Kvinne på hospitalet viste en blek kvinne i en seng, vendt bort fra oss, og Fra Kristiania-bohemen trakk oss tilbake til en yngre Munch og et miljø preget av uro og rastløshet. Utstillingen ga en tydelig avslutning på turen, og samlet mange av trådene vi hadde sett tidligere – med nye perspektiver på kroppen, livet og kunsten.

Etter mange inntrykk samlet vi oss i kaféen på bakkeplan. Rundt et langbord, med kaffe, kald drikke og noe å tygge på, koste vi oss i godt selskap. Samtalen fløt lett, både om bildene vi nettopp hadde sett og alt mulig annet. Vi kom også inn på Edvard Munchs gave til Oslo – hvordan han donerte alle sine verker til kommunen, og hvordan det nesten forplikter en by å bygge noe stort i retur. Noen var kanskje ikke helt solgt på byggets utseende, men alle kunne være enige om at innholdet – og dagen – hadde vært verdt turen.

Alt i alt ble det en dag med både gode inntrykk og fine samtaler. Og kanskje det viktigste – vi opplevde det sammen!

📸 Bildebonanza for de som ønsker de noe av alt som fins i dette mektige bygget! 🖼️

Etasje 11 – Horisonter

Etasje 6 – Monumental

Etasje 4 – Uendelig

Etasje 3 – Livsblod