Jeg er bare så takknemlig for at dialyse og transplantasjon er en greie, samtidig som jeg selvfølgelig håper på å holde meg frisk så lenge som mulig.

Sissel Lorentzen

Jeg heter Sissel, er 25 år og kommer fra Bodø men bor i Trondheim hvor jeg jobber. Jeg har en kronisk nyresykdom som heter ADPKD, og den medfører i at jeg har cyster på nyrene mine. Denne nyresykdommen er arvelig, og både min mor og min eldste søster har samme sykdommen. Min mormor og oldemor hadde den også, men jeg er usikker hvor langt i tid den går bak.

Jeg fikk vite at jeg hadde nyresykdommen da jeg var 17 år, da i forbindelse med at jeg skulle på utveksling til USA. Jeg hadde ikke vist noen tegn til sykdommen, og både jeg og mine foreldre trodde kanskje jeg hadde «sluppet unna».

Til tross for at jeg ikke hadde opplevd noen sykdomstegn tidligere var det viktig for meg å vite mer hvordan jeg kunne best mulig behandle kroppen min for å ikke forverre situasjonen. Jeg snakket derfor med min nyrelege som da forklarte at det var viktig med et variert og sunt kosthold, ikke spise for mye salt og ikke minst å holde seg i god form. Etter jeg fikk vite at jeg var nyresyk gjorde jeg ikke noen veldig store forskjeller, men ble kanskje litt mer obs på akkurat dette med salt enn hva jeg hadde vært fra før.

Siden jeg fikk vite om sykdommen så har jeg egentlig ikke tenkt så mye over at jeg har den, men jeg har heller fokusert på det positive siden jeg er så frisk som jeg er. Per nå er det eneste legene har gjort i forbindelse med sykdommen er prøver og oppfølgning annenhvert år + blodtrykksmedisin. Jeg vet likevel at fremtiden kan medføre i både dislyse og transplantasjon, men jeg vet at både med dagens medisin, godt kosthold og trening så er det godt mulig at nyrene mine kan holde ut i mange år til!

Jeg har vel mest opplevd sykdommen som pårørende ettersom min søster går i dialyse og at min mor ble selv transplantert i fjor. Jeg har jo av den grunn sett hvor mye dette kan påvirke hverdagen, men for min egen del har jeg heller prøvd å være en god støttspiller for de, og heller tenkt at jeg har sykdommen uansett, så hvorfor ta sorgene på forskudd. Jeg er bare så takknemlig for at dialyse og transplantasjon er en greie, samtidig som jeg selvfølgelig håper på å holde meg frisk så lenge som mulig. 

Per nå lever jeg veldig godt med sykdommen, mye takket være gode venner og kjente i LNT, familien min som både forklarer meg hvordan dialyse og transplantasjon fungerer og ikke minst alle støttespillerne jeg har rundt meg. Jeg har vært medlem i LNT siden jeg knapt kunne gå, og har vært minst like aktiv de siste årene både i Nordland fylkeslag og LNTBU på landsbasis.