Norge har fått en ny nasjonal kompetansetjeneste for organdonasjon. Nasjonal kompetansetjeneste for organdonasjon (NKOD) startet sitt arbeid i januar 2026 og skal bidra til økt kvalitet, mer kunnskap og en mer enhetlig praksis for organdonasjon ved norske donorsykehus.

Tjenesten er lagt til Oslo universitetssykehus og har fått et seksårig oppdrag for perioden 2026–2031. Bak etableringen ligger et ønske om å styrke organdonasjonsvirksomheten i hele landet og sikre at muligheten for organdonasjon blir vurdert når det er aktuelt.

I 2024 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomgå organdonasjonsvirksomheten ved donorsykehusene. Arbeidet avdekket områder der det var behov for forbedring og større grad av nasjonal samordning.

Blant annet ble det pekt på behov for tydeligere nasjonal koordinering, felles prosedyrer, økt kompetanse og større oppmerksomhet rundt organdonasjon i sykehusene. Et viktig mål er at potensielle organdonorer blir identifisert og vurdert, uavhengig av hvilket donorsykehus pasienten befinner seg på.

LNT var representert i den nasjonale arbeidsgruppen som arbeidet med gjennomgangen, sammen med blant andre donoransvarlige leger og sykepleiere, de regionale helseforetakene, Norsk ressursgruppe for organdonasjon og Stiftelsen Organdonasjon.

Skal styrke donorsykehusene

Et sentralt utgangspunkt for NKOD er at organdonasjon skal være en integrert del av behandlingen ved livets slutt på sykehus når forholdene ligger til rette for det. Det innebærer blant annet at døende pasienter skal vurderes med tanke på muligheten for organdonasjon. Samtidig skal donorens vilje og integritet ivaretas, og pårørende skal møtes på en god og trygg måte.

Dette er et arbeid som krever både medisinsk kompetanse, gode rutiner og ansatte som kjenner donasjonsprosessen. NKOD skal derfor bidra til å øke kompetansen om blant annet identifisering av potensielle donorer, organbevarende behandling, dødsdiagnostikk og ivaretakelse av pårørende.

NKOD skal ikke utføre selve transplantasjonene. En viktig del av oppgaven er i stedet å bygge og spre kompetanse ved donorsykehusene. Det skal blant annet skje gjennom undervisning og opplæringsmateriell, kurs, besøk ved donorsykehusene og støtte til regionale initiativer.

Målet er å bidra til kvalitet gjennom hele donasjonsforløpet og til en mer enhetlig praksis på tvers av sykehus og helseregioner. Tjenesten skal også samarbeide med sentrale fagmiljøer og organisasjoner innen organdonasjon og transplantasjon.

Nytt nasjonalt kvalitetsregister

Et av de viktige tiltakene NKOD arbeider med, er etableringen av et nasjonalt kvalitetsregister for organdonasjon.

Registeret skal kunne gi bedre oversikt over potensielle donorer og donasjonsforløp ved donorsykehusene. Dataene skal blant annet kunne brukes til å finne områder hvor praksis kan forbedres. Dette kan gi et langt bedre kunnskapsgrunnlag enn man har hatt tidligere. Dersom man skal vite hvor det er behov for forbedringer, er det også nødvendig å vite hvor i donasjonsforløpet muligheter eventuelt går tapt.

Donoransvarlige leger og sykepleiere skal få opplæring både i registreringen og i hvordan informasjonen kan brukes i lokalt kvalitetsarbeid.

Et nasjonalt arbeid

Det er også etablert et eget fagråd for organdonasjon. Fagrådet skal blant annet følge utviklingen av tjenesten og bidra til nasjonal koordinering, regional forankring, kvalitetssikring og faglig utvikling.

Et viktig mål er at tilgangen til et godt og systematisk donasjonsarbeid ikke skal være avhengig av hvor i landet en pasient befinner seg.

For mennesker som venter på transplantasjon, er dette et arbeid som har stor betydning. Tilgangen på organer dekker ikke behovet, og bak hvert tall på ventelisten finnes et menneske som venter på muligheten for et nytt eller bedre liv.

For LNT Oslo og Akershus er det derfor positivt å se at arbeidet med organdonasjon nå får en egen nasjonal kompetansetjeneste med et langsiktig oppdrag. NKOD er fortsatt en ny tjeneste, og mye av arbeidet er i startfasen. De kommende årene vil vise hvilke resultater satsingen gir.

Ambisjonen er imidlertid tydelig: mer kunnskap, bedre kvalitet og en mer enhetlig praksis for organdonasjon i hele landet.