Våren 2026 svarte 45 godkjente likepersoner i LNT på en undersøkelse om hvordan de opplever rollen sin. Svarene gir et sterkt bilde av frivillige som bryr seg, stiller opp og bruker egne erfaringer til støtte for andre. Likepersonsarbeidet oppleves som meningsfullt, viktig og givende, men undersøkelsen viser også at rollen kan være krevende når samtalene blir tunge, nære og vanskelige.

Det som går tydeligst igjen, er hvor mye det betyr å få være der for andre. Mange beskriver at det mest givende er å lytte, støtte og dele erfaringer med mennesker som står midt i sykdom, behandling, venting eller usikkerhet. Det handler ikke om å ha alle svarene. Ofte handler det om å være et menneske som forstår litt mer, fordi man selv har kjent sykdom, behandling, transplantasjon eller pårørenderollen på kroppen.

Samtalen er selve kjernen i likepersonsarbeidet. En prat på en dialyseavdeling, en telefonsamtale, et møte på sykehuset eller en uformell samtale på et arrangement kan bety mer enn man tror. For den som står i en sårbar situasjon, kan det å møte noen med lignende erfaring gi både trygghet, håp og følelsen av å ikke være alene.

Undersøkelsen viser at mange trives godt som likepersoner. Det er tydelig at dette er frivillige som ønsker å bruke egne erfaringer til noe godt for andre. Flere beskriver det som motiverende å kunne gi noe tilbake. Det å merke at en samtale, et besøk eller litt tilstedeværelse kan gjøre en forskjell, gir mening.

Samtidig er det viktig å være ærlig på at likepersonsrollen ikke alltid er lett. Flere forteller at enkelte samtaler kan være tunge. Det kan handle om pasienter som har mistet håpet, mennesker med alvorlig sykdom, personer som ikke har mulighet for transplantasjon, eller samtaler der fortvilelse og psykisk belastning fyller mye. Noen beskriver også at det kan være vanskelig å vite når man skal lytte, når man skal dele egne erfaringer, og hvor grensene for rollen går.

Dette er viktige tilbakemeldinger. De viser ikke at likepersonene gjør noe feil. Tvert imot viser de at rollen tas på alvor. Når man møter mennesker i sårbare situasjoner, trenger man trygghet, støtte og mulighet til å utvikle seg videre.

Mange oppgir at de har fått god opplæring, men undersøkelsen viser også et tydelig ønske om mer påfyll. Flere ønsker mer kunnskap om vanskelige samtaler, psykisk belastning, grensesetting og hvordan man håndterer egne reaksjoner etter krevende møter. Det etterlyses også flere samlinger, mer erfaringsutveksling og flere muligheter til å lære av hverandre. Det er lett å forstå. Likepersoner står ofte i samtaler der det ikke finnes enkle svar, og da er fellesskapet mellom likepersonene viktig.

Likepersonsarbeidet skjer på mange ulike arenaer. Mange besøker dialyseavdelinger og sykehus, mens andre deltar på kafétreff, medlemsmøter, gåturer, nyreskole, sosiale aktiviteter og ulike arrangementer. Felles for alt er ønsket om å være til stede der mennesker med nyresykdom, transplanterte, pårørende og levende givere kan ha behov for noen å snakke med.

Svarene viser også at flere ønsker at likepersonstjenesten skal bli enda mer synlig. Det trengs flere likepersoner, tydeligere informasjon om tilbudet og gode møteplasser der både pasienter, pårørende og likepersoner vet hvor de kan finne hverandre. Noen peker også på grupper som lett kan bli mindre synlige, som personer i hjemmedialyse og personer med andre organtransplantasjoner. Det er en viktig påminnelse om at ulike sykdomsforløp gir ulike behov.

Alt i alt gir undersøkelsen et fint og sterkt bilde av likepersonsarbeidet. Den viser frivillige som stiller opp, lytter, deler og bryr seg. Den viser en tjeneste som betyr mye for mange. Og den viser at det å være likeperson ikke bare handler om å støtte andre, men også om å ha et trygt fellesskap rundt seg.

Når likepersonene skal stå trygt i møte med andre, må de også bli tatt vare på selv. De trenger påfyll, støtte, erfaringsdeling og tydelige rammer. Da kan likepersonsarbeidet fortsette å være det det er på sitt beste: et menneskemøte der erfaring blir til støtte, og der ingen skal trenge å føle seg alene.