Det var snøkledde fjell, vårlige solstråler og varme mennesker som møtte alle delegatene til LNTs landsmøte i Tromsø. Men bak den vakre rammen lå også et alvor. Årets landsmøte var preget av tydelig engasjement, kamp for rettferdighet – og et stort behov for fornyelse og ansvarliggjøring. LNT Oslo og Akershus stilte med to delegater, Ine-Sofie Kristiansen og Mona Underdal-Loktu, og vi hadde til sammen seks stemmer. Vi stilte med klare saker, sterkt gjennomarbeidede forslag og en tydelig tilstedeværelse i debattene. Vi fikk gjennomslag i flere viktige spørsmål, særlig knyttet til godt styresett, og opplevde en styrking av demokratiet i organisasjonen. Samtidig ble ikke alt vedtatt, og det var også en del av det levende og legitime demokratiet vi var en del av.

Et av de viktigste gjennomslagene for oss var at kostnadene knyttet til likepersonstjenesten på Rikshospitalet og sykehushotellet ikke lenger skulle bæres av vårt fylkeslag. Dette har over tid vært en økonomisk belastning, ettersom tilbudet blir benyttet av pasienter fra hele landet. Fra og med 2025 skal LNT sentralt dekke de kostnadene som eventuelt ikke blir dekket av tilskudd. Forslaget ble vedtatt etter grundig debatt. Vi argumenterte tydelig med blant annet: Hadde Rikshospitalet ligget i Bergen eller Trondheim, ville ikke vårt fylkeslag hatt dette økonomiske ansvaret. Nå blir det endelig plassert som et nasjonalt ansvar. Likepersonstjenesten er en av LNTs viktigste kontaktflater mot pasientene, og vedtaket siker både rettferdig kostnadsfordeling og bærekraftig drift – mens vi i fylkeslaget med likepersonstjenesten i spissen, fortsatt skal stå for koordinering, faglig oppfølging og motivasjon av våre likepersoner.

Vedtak, verdier og vedtekter

Vi løftet flere vedtektsforslag som tok sikte på å styrke godt styresett, demokrati og ansvarliggjøre organisasjonen. Ikke alle forslagene våre fikk flertall, men vi opplevde gode debatter og en anerkjennelse av viktigheten i sakene. Forslag om tydeligere rutiner ved varsling, krav til habilitet ved behandling av alvorlige saker og rettighetene til medlemmer under 18 år fikk varierende støtte. Noe ble vedtatt, som forslaget om uavhengig behandling av varslingssaker, der landsstyret fikk i oppdrag å utarbeide en ny og forbedret rutine. Samtidig ble flere forslag til endring av eksisterende vedtekter ikke vedtatt, der vi var stort sett fornøyde med at disse ikke gikk gjennom.

Landsstyrets forslag om å utvide og presisere medlemskategoriene i vedtektene ble vedtatt. Endringen innebærer blant annet at også pårørende og levende donorer kan bli hovedmedlemmer – noe de tidligere ikke kunne. Dette tydeliggjør deres plass og rolle i organisasjonen og gir dem formell tilgang til samme rettigheter som pasientmedlemmer. Vi støttet forslaget og var fornøyde med utfallet. Det er viktig for oss at medlemskapene speiler virkeligheten i foreningen, og at både pårørende og donorer blir anerkjent som en sentral del av fellesskapet. At denne typen prinsipielle vedtak fikk gjennomslag, viser at vi som organisasjon er i utvikling og tar med oss bredden i medlemsmassen videre.

Flere fylkeslag ønsket fornyelse i landsstyret da enkelte har sittet over flere perioder, og det er på tide med fornyelse. Valgene var preget av engasjement og deltakelse, med flere benkeforslag fremmet fra salen – der de fleste gikk gjennom. Det nye landsstyret fikk inn nye stemmer og mer mangfold, noe vi mener er avgjørende for en levende organisasjon i utvikling. Valgene ble gjennomført med respekt og åpenhet, og det var en tydelig vilje i salen til å se fremover – ikke bare for å bevare det som var, men for å utvikle det som trengtes.

To fra vårt fylkeslag ble også gjenvalgt til sentrale verv i organisasjonen. Angelica Bråten fortsetter som leder av valgkomiteen, og Guro Helene Bondevik ble gjenvalgt som varamedlem i LNTBU. I tillegg ble fylkesleder Mona Underdal-Loktu valgt inn som ny leder av kontrollkomiteen – etter benkeforslag fra salen. Det er gledelig å se at engasjementet fra Oslo og Akershus blir anerkjent og videreføres i flere deler av organisasjonen.

Fellesskap og fjelltopper

Landsmøtet bød ikke bare på debatt og vedtak. Det var også et faglig program som engasjerte, og flere tok ordet med gode innspill i sakene. På søndagen sto LNT-skolen på programmet, der administrasjonen la frem sine planer og deretter åpnet for at fylkeslagene kunne komme med innspill – og de var det mange av. Det kom tydelig frem et bredt ønske om ulike temaer i et digitalt kurstilbud for tillitsvalgte, som vil gjøre det enklere å få nødvendig opplæring uavhengig av hvor man bor.

I tillegg fikk vi en kort presentasjon av arbeidet med den kommende digitale plattformen for fylkeslagene. Det var ennå ikke landet hvordan denne plattformen skulle utformes, men Microsoft 365 ble trukket frem som den mest aktuelle løsningen. Plattformen vil gi fylkeslagene egne e-postadresser som ikke er personavhengige, samt systemer for lagring og publisering av dokumenter som årsmeldinger og regnskap. Dette skal gjøre det enklere å drive lokalt arbeid og sikre at dokumentasjon og kommunikasjon foregår trygt og tilgjengelig for dem som trenger det. Og kanskje viktigst av alt: Den digitale plattformen skal gjøre det enklere å samarbeide på tvers – med egne samarbeidsrom for fildeling og informasjonsutveksling. Det er tydelig at mange setter pris på initiativene, og flere fylkeslag kom med konstruktive innspill underveis.

Samtidig var samlingen i Tromsø også en svært hyggelig opplevelse rent sosialt. Vi koste oss med å bli kjent med nye og fine mennesker fra hele landet, og det var godt å gjenoppta samtaler med kjente fra tidligere møter. Stemningen var gjennomgående god hele helgen – og det ble tydelig at sak var sak, og relasjon var relasjon. Det var stor takhøyde og gjensidig respekt, også når meningene var delte. Vi var stolte over å være del av et fellesskap der uenighet ikke splittet, men styrket.

Under landsmøtet ble Frivillighetsprisen delt ut, og i år gikk den til tre svært fortjente mottakere: Therese H. Johansen, Leif Tore Lorentzen og Stina I. A. P. Nordine. Alle tre gjør en utrettelig innsats for LNT gjennom sitt frivillige arbeid – med klokskap, engasjement og omsorg for både medmennesker og organisasjon. Prisen ble tatt imot med varme, og det var tydelig at forsamlingen satte stor pris på å hedre dem.

Tromsø leverte – både med mat, omgivelser og atmosfære. Hotellmåltidene fortjente skryt, selv om serveringen til tider var litt treg. Utsikten fra hotellet minnet oss ikke helt på hvor vi befant oss, men bare et lite stykke til fots rundt hjørnet ventet den mektige naturen. Fjellene, lyset og fellesskapet ble et bilde på motstandskraft og håp. På flyturen hjem var det magisk å sitte og se ut over et fjellandskap som tok pusten fra oss. Få skyer – bare snødekte og spisse fjelltopper så langt øyet kunne se. Ine-Sofie og Mona reiste hjem fra landsmøtet med inspirasjon og trygghet i at vi hadde gjort en forskjell – og at kampen for rettferdighet, likebehandling og medvirkning ville fortsette. På landsmøtet viste vi at vi ikke bare snakket om demokrati – vi praktiserte det.

PS Protokoll sendes ut til alle medlemmene når denne sendes ut fra LNTs administrasjon