I dag, 5. desember, markerer vi FNs internasjonale dag for frivillighet – Frivillighetens dag. Dette er dagen der vi løfter blikket, stopper opp et øyeblikk og sier takk til alle som gir av sin tid, sitt engasjement og sine krefter for andre. Over hele verden – og hos oss i LNT Oslo og Akershus – er frivillige helt avgjørende for at fellesskap, støtte og håp skal bli mer enn fine ord.

Frivillighetens dag handler både om å synliggjøre hvor viktig frivillig innsats er, og om å minne oss på at ingen samfunn fungerer godt uten mennesker som bryr seg. Frivillighet er ikke bare et ekstra pluss ved siden av “det vanlige systemet”. For mange som lever med sykdom, er pårørende eller har gitt et organ, er frivillige helt avgjørende for å oppleve tilhørighet, støtte og håp.

Hva er Frivillighetens dag?

Frivillighetens dag markeres hvert år 5. desember over hele verden. Det er en dag for å feire frivillig arbeid i alle former – fra store organisasjoner til den ene personen som stiller opp for naboen eller tar en telefon til noen som trenger det. Dagen skal både gi anerkjennelse til de som allerede bidrar, og inspirere flere til å engasjere seg.

Frivillighet kan se veldig forskjellig ut. Noen sitter i styre og utvalg. Noen er likepersoner som møter pasienter og pårørende i krevende situasjoner. Noen arrangerer aktiviteter, turer og treff. Andre bidrar med praktiske oppgaver, økonomi, sosiale medier, servering eller bare det å være til stede og skape god stemning. Fellesnevneren er at man gjør noe for andre, uten å få lønn – men ofte med mye igjen i form av fellesskap, mening og mestring.

Hvorfor frivillighet er så viktig for oss?

For LNT Oslo og Akershus er frivilligheten selve grunnmuren. Uten frivillige hadde vi ikke hatt likepersoner på avdelinger og sykehushotell, ingen som møter nytransplanterte med et varmt blikk og egne erfaringer, og langt færre aktiviteter for pasienter, pårørende, barn, unge og levende givere.

Frivillige gjør at mennesker som står midt i sykdom, behandling og usikkerhet slipper å stå helt alene. Likepersoner vet hvordan det kan kjennes å få en diagnose, starte dialyse eller gjennomgå en transplantasjon. De vet hvordan det er å være redd, sliten eller full av spørsmål det ikke alltid er plass til i en kort legekonsultasjon. Når en likeperson kommer inn i rommet, oppstår det ofte et lite pusterom der det er lov å være både sårbar og håpefull på en gang.

For barn og unge kan frivillig arbeid i form av aktiviteter, samlinger og møteplasser være forskjellen på å føle seg utenfor og å oppleve at det finnes et fellesskap som forstår. For pårørende kan et enkelt møte, en kveld med andre i samme situasjon eller en prat med noen som “kjenner systemet”, gi både trygghet og nye krefter. For levende givere gir det trygghet å vite at det finnes et fellesskap som ser og anerkjenner deres erfaringer.

Frivillige i LNT Oslo og Akershus

Hos oss rommer frivilligheten mange roller. Vi har likepersoner som går på Rikshospitalet, Akershus universitetssykehus og andre sykehus, og som møter både pasienter, pårørende og levende givere. Vi har styremedlemmer som bruker kvelder, helger og fritid på å planlegge tiltak, følge opp økonomi, søke midler og holde orden på alt som skal til for at tilbudene våre skal leve videre. Vi har aktivitetsfrivillige som stiller opp på arrangementer, pårørendekvelder, familiedager og kulturaktiviteter.

Noen er selv transplantert. Noen har stått i dialyse i mange år. Noen er pårørende, andre er levende givere. Felles for dem alle er viljen til å bruke egne erfaringer til å gjøre hverdagen litt lettere for andre. Mange gjør dette samtidig som de selv lever med sykdom, jobb, studier eller familieliv. Det er i seg selv en imponerende innsats.

Frivillighet handler også om helse

Frivillighet er ikke bare viktig for dem som mottar støtte og hjelp. Det å bidra frivillig kan også ha stor betydning for egen helse og livskvalitet. Følelsen av å være til nytte, høre til i et fellesskap og bruke egne erfaringer til noe meningsfullt, kan gi mer energi, mindre ensomhet og en sterkere opplevelse av å ha en viktig rolle i livet.

Samtidig er det viktig at frivilligheten er trygg og bærekraftig. For oss betyr det at frivillige skal få opplæring, støtte og veiledning, og at det skal være rom for å si både ja og nei. Det skal være greit å ta pauser når livet krever det, og det skal være lov å bidra lite i perioder og mer i andre. Frivillighet skal gi mer enn det tapper.

En takk til deg som bidrar

På Frivillighetens dag vil vi si en ekstra tydelig takk til alle dere som er frivillige i LNT Oslo og Akershus. Takk til likepersonene som møter pasienter og pårørende med varme, ro og klokskap. Takk til dere som sitter i styre og utvalg og tar ansvar for at hjulene går rundt. Takk til dere som stiller opp på arrangementer, møter, samlinger og spontane tiltak. Takk til dere som snakker om LNT til andre, deler informasjon, inviterer noen med eller sender en melding til den dere vet har det litt ekstra tøft.

Alt dette er frivillighet. Alt dette betyr noe.

Et blikk videre fremover

Frivillighetens dag minner oss om at vi ikke trenger å gjøre alt for å gjøre en forskjell. Vi trenger bare å gjøre noe. En liten innsats kan bety enormt mye for den som står i en krevende livssituasjon.

Vi ønsker å fortsette å bygge en organisasjon der frivillige blir sett, hørt og tatt på alvor. Der det er plass til både små og store bidrag. Der erfaringene til pasienter, pårørende og levende givere får lov til å bli til støtte, fellesskap og håp for andre.

Til alle dere som bidrar – enten ofte eller av og til, stort eller lite: Tusen takk. Uten dere hadde vi ikke vært den organisasjonen vi er.