Når regnet plutselig stilnet i det vi ankom Blaafarveværket, føltes det nesten som om naturen selv ønsket oss velkommen. Med regndråpene fortsatt friskt i luften og skyene som trakk seg tilbake over Koboltgruvenes grønne åssider, var det duket for en dag full av opplevelser – fra dype gruvesjakter til glitrende kunstverk og en blå butikk som fikk flere av oss til å smile ekstra bredt.

Turen startet for noen allerede i Oslo for å ta buss oppover. Vi god plass i bussen, og stemningen var forventningsfull. Komfortable seter og god plass gjorde reisen behagelig, og praten gikk lett blant flere mens vi nærmet oss dagens mål i Modum.

Vi startet dagen der oppe med en guidet tur gjennom Blaafarveværkets rike historie. Den kunnskapsrike og entusiastiske guiden tok oss med helt tilbake til 1770-tallet, da kobolt ble hentet ut av gruvene for å farge glass og porselen blått. Vi fikk et fascinerende innblikk i hvordan gruvedriften foregikk, med harde kår for arbeiderne og imponerende tekniske løsninger for å få ut det ettertraktede mineralet. Prosjektet om å få Blaafarveværket inn på UNESCOs verdensarvliste ble også presentert – og det ble tydelig for oss hvorfor dette stedet fortjener en plass blant verdens mest bevaringsverdige kulturminner.

Før vi skulle videre til utstillingen med Hans Dahls verker, rakk vi også en tur innom Den Blå Butikk – et skattekammer av koboltblått glass, unike håndverk og fine minner å ta med hjem. Mange av oss ble stående lenge og se, føle og snuse – og noen lot seg friste til å pakke med seg litt blå glans hjem i posen.

Et høydepunkt for mange var utstillingen Solskinnsmaleren – en storslått presentasjon av Hans Dahl og hans malerier som fanger både lys, liv og naturskjønnhet. Guiden som ledet oss gjennom utstillingen formidlet med en varme og innsikt som gjorde møtet med Dahl til en opplevelse. Hans stemningsfulle skildringer av vestlandsfjorder, ungdom og sommerdager gjorde inntrykk på oss alle, og det føltes som en naturlig forlengelse av den friske naturen utenfor galleriveggene.

Sulten hadde begynt å melde seg, og vi samlet oss på Gruvekroa etter en kort busstur opp, som bød på et måltid langt over forventning. De lokale råvarene, de lune omgivelsene og det vennlige vertskapet sørget for en pause der både mage og sinn fikk påfyll. Det var kort sagt et måltid vi kommer til å huske.

Etter maten ventet en ny kunstnerisk perle: Theodor Kittelsen. Den engasjerte guiden tok oss med inn i en verden av mystikk, folketro og vakker natur. Med kjente motiver som nøkken, troll og skogslandskap fikk vi oppleve både det mørke og det magiske i Kittelsens kunst. Museet og formidlingen ga oss anledning til å reflektere, le og undres – og det var som om Kittelsen selv lusket bak trærne og smilte i skjegget.

Neste etappe tok oss inn i fjellet – bokstavelig talt. Koboltgruvene åpnet seg som et kaldt pust fra fortiden, og vi beveget oss innover i mørket, fulgt av guiden som forklarte hvordan gruvegangen var hugget ut og hvordan transport og arbeid foregikk i gamle dager. Mens vi var inne i dypet, raste et dramatisk vær over området – med torden, lyn og kraftige regnskyll. Men vi merket ingenting. Da vi steg ut i dagslyset igjen, var sola tilbake – som om naturen hadde passet på oss også denne gangen.

På hjemveien senket roen seg i bussen. Mange benyttet tiden til å hvile litt etter en innholdsrik dag, mens andre småpratet og delte inntrykk. Turen ga rom for refleksjon – og for noen, kanskje inspirasjon til å dra tilbake en annen gang.

Turen til Blaafarveværket ga oss alt vi kunne ønske: kunnskap, naturopplevelser, fellesskap, kunst og kultur – og ikke minst et pusterom i en ellers travel hverdag. En dag for minneboka, rett og slett

Takk for turen, hilsen LNT Buskerud og LNT Oslo og Akershus