Willy Arne Hansen, trofast, raus og god likeperson har gått bort.

Det er med stor sorg vi har mottatt beskjeden om at Willy Arne Hansen har gått bort, 70 år gammel, 17. mai 2026.

Willy var en av de menneskene som satte spor uten å gjøre så mye vesen av seg. Han hadde en varme, en ro og en ekthet som gjorde at folk senket skuldrene rundt ham. Han var åpen, ærlig, positiv og pratsom på den gode måten. Han møtte mennesker slik de var, med interesse, raushet og et smil som gjorde godt.

Torsdag 28. mai ble Willy bisatt fra Fenstad kirke. Det var en fullsatt kirke, fylt av mennesker som ville ta farvel med en mann som hadde betydd mye for mange. Samboeren Ingjerd holdt minneord som rommet både latteren og den enorme sorgen. Hun fikk frem Willy slik mange kjente ham: fri i vesenet, ekte, raus, varm og ærlig.

Ved kisten var det ballonger. Tre av dem var festet ved kisten, mens den fjerde hadde løsnet og funnet veien opp til kirketaket da seremonien begynte. Der svevde den stille over oss gjennom avskjeden. Det ble et vakkert og nesten talende bilde. Som om Willy allerede hadde tatt et lite steg videre, fri og lett, men fortsatt til stede i rommet sammen med alle som savnet ham. Litt slik mange kjente ham: fri i vesenet, egen på den gode måten, og med en varme som fylte rommet uten å kreve plass.

Under seremonien fikk alle i kirken legge ned blomster på kisten. Til slutt lå det et berg av hvite roser der. En stille og vakker hilsen fra alle som bar med seg minner, takknemlighet og savn.

I LNT Oslo og Akershus vil Willy bli husket som en trofast og god likeperson. Gjennom flere år har utallige levertransplanterte over hele Norge fått kjenne på hans rolige vesen i likepersonsamtaler. Han visste hvordan det var å stå i det vanskelige, men han møtte andre med håp, trygghet og et nærvær som ikke kunne læres på kurs. Det kom innenfra.

Likepersonkolleger beskriver ham som lun, smilende og hyggelig. Som varm, ekte og nedpå. Som en mann som brydde seg om andre, og som var oppriktig interessert i menneskene han møtte. Flere trekker frem rausheten hans. En av kollegene sier det slik: Willy var kanskje et av de rauseste menneskene jeg noen gang har møtt.

Og så var det humoren. Willy hadde glimt i øyet, og han kunne visstnok slå om til ulike dialekter med den største selvfølgelighet. Han hadde også sin egen livsfilosofi, enkel og ganske genial: Den beste løsningen på alle problemer er å spise en is. Det er noe veldig Willy over akkurat det. Ikke fordi en is løser alt, men fordi han forsto verdien av de små pausene. Et øyeblikk med noe godt. Litt trøst. Litt smil. Litt normalitet midt i alt som kan være tungt.

Willy vil bli savnet av veldig mange. Av familien, av venner, av fylkeslaget, av likepersonkolleger og av alle pasientene han gjennom årene har snakket med, støttet og betydd noe for.

Vi lyser fred over Willy Arne Hansens minne.