Det ble en fantastisk dag på Folketeateret da en gjeng fra LNT Oslo og Akershus tok plass i salen for å oppleve Les Misérables.

Og for noen begynte opplevelsen faktisk før de hadde kommet frem til riktig teater.

Fylkeslederen, som skulle være på plass i god tid for å dele ut billetter, troppet nemlig fornøyd opp på Christiania Teater i Stortingsgata. At foajeen var merkelig tom, skapte først mest undring. Det tok noen øyeblikk før det gikk opp for henne at Les Misérables ikke skulle spilles der i det hele tatt. Folketeateret ligger som kjent i Storgata.

Dermed ble det en noe mer hektisk start på dagen enn planlagt. Heldigvis er avstanden mellom de to teatrene overkommelig, og fylkeslederen kom seg til riktig teater bare noen få minutter etter avtalt tid. Billetter ble delt ut, pulsen sank – og resten av dagen gikk langt mer etter planen.

Vel inne i salen kunne vi glede oss over fantastiske seter og virkelig gode plasser til en forestilling som skulle vise seg å bli noe helt spesielt. Her var det bare å lene seg tilbake og la Folketeateret ta oss med inn i historien om Jean Valjean, Javert, Fantine, Cosette, Marius og alle de andre skjebnene som har gjort Les Misérables til en av verdens mest kjente musikaler.

Det er en stor historie som skal fortelles, med både kjærlighet, håp, fattigdom, urettferdighet, kamp og sterke menneskemøter. På scenen skiftet det mellom de små og nære øyeblikkene og de store scenene der hele ensemblet fylte scenen. Historien fikk hele tiden drive forestillingen videre, og selv med en lang spilletid var det nok av øyeblikk som gjorde at man glemte både tid og sted.

Scenebildet og lyset var med på å skape stemning gjennom hele forestillingen, fra de mørkeste delene av historien til de mer håpefulle øyeblikkene. Sammen med orkesteret og et stort ensemble ga det forestillingen den kraften en musikal som Les Misérables trenger.

Og så var det stemmene.

Det var kanskje de som gjorde aller sterkest inntrykk denne dagen. Vi fikk høre noen helt fantastiske vokalprestasjoner, både i de store numrene og i de roligere sangene. Flere ganger kom den helt spesielle følelsen når en stemme virkelig fyller hele teatersalen og man kjenner gåsehuden komme. Og akkurat idet man trodde at nå hadde vi kanskje hørt kveldens sterkeste prestasjon, kom det et nytt nummer som gjorde det samme igjen.

Musikken i Les Misérables rommer mange kjente sanger, men det er noe annet å høre dem fremført live, med orkester, ensemble og stemmer som virkelig får fylle rommet. De store numrene fikk den kraften man håper på, mens de stillere øyeblikkene ga rom for både sårhet og ettertanke.

Også samspillet på scenen imponerte. Dette er en forestilling med mange roller, mange raske skifter og mye som skal fungere samtidig. Likevel opplevdes det som en helhet, der både hovedroller og ensemble bidro til å løfte historien.

Det er heller ikke bare vi som har latt oss begeistre. Oppsetningen har fått svært gode ord med på veien etter premieren, blant annet for de sterke vokalprestasjonene, intensiteten og følelsene i forestillingen. Det var lett å forstå hvorfor.

Da de siste tonene hadde lagt seg og applausen fylte Folketeateret, var det etter nesten tre timer med store stemmer, sterke følelser og imponerende prestasjoner på scenen. Under den avsluttende applausen fikk også de som vanligvis jobber i kulissene sin velfortjente hyllest. De ble hentet frem på scenen, og også orkesteret fikk ta imot publikums applaus. En fin avslutning som minnet oss om hvor mange som faktisk står bak en så stor produksjon.

En fantastisk teateropplevelse og en dag vi kommer til å huske lenge.

I programmet for Les Misérables fant vi også informasjon om at The Phantom of the Opera kommer til Folketeateret høsten 2027. Kanskje fylkeslederen finner frem kortet igjen? Denne gangen vet hun i hvert fall hvilket teater hun skal møte opp på. 🤓

^{Snittfoto: Gunnar Meltzer}