^{Informasjon er hentet fra Stiftelsen Organdonasjons hjemmesider}

Kjære portør, takk for turen!

Dag Fredrik

Før sykdommen levde Dag Fredrik Eftedal et svært aktivt liv. Han elsket å jobbe, satt sjelden stille og stilte høye krav til seg selv. Da kreftene begynte å forsvinne, forsto han først ikke hva som skjedde.

– Jeg bortforklarte at jeg ble dårligere og dårligere. Jeg var livredd. Jeg følte jeg var på vei til å bli lat, middelmådig og under standard.

Tapet av krefter gikk hardt utover selvfølelsen. Dag Fredrik klarte ikke lenger det han mente han både skulle og burde klare, og det var vanskelig å akseptere at årsaken var alvorlig sykdom. Leveren hans var i ferd med å svikte, og til slutt ble en transplantasjon redningen.

Våknet som seg selv igjen

Opplevelsen av å våkne etter den første levertransplantasjonen beskriver han som helt spesiell.

– Det var som å møte en bestevenn du ikke har sett på mange år. Og den vennen var meg.

Den nye leveren ga ham ti gode år – år han beskriver som de beste i livet sitt. Så ble Dag Fredrik syk igjen. For andre gang var han avhengig av et donert organ for å overleve, og han gjennomgikk enda en levertransplantasjon.

I dag kjenner han på en enorm takknemlighet, både overfor donorene som gjorde transplantasjonene mulig og helsepersonellet han har møtt gjennom utallige døgn på sykehus.

– Jeg har møtt så mange mennesker som gir så mye mer enn noen kan forvente. De yter over evne, selv med knappe ressurser. Mange steder i verden ville jeg vært død. Men her er jeg!

Dag Fredrik har fått livet tilbake to ganger. For å hedre det nye livet og mennesket som bar leveren før ham, skal han løpe Oslo halvmaraton bare ti måneder etter sin siste transplantasjon.

I Donasjonsuka er historien hans en sterk påminnelse om hva organdonasjon kan bety. For Dag Fredrik har to menneskers donasjon gitt ham noe det er vanskelig å sette en verdi på – mer tid og muligheten til å være seg selv igjen.

Se video med Dag Fredrik her: https://youtu.be/KINJpV8i5OY?si=JZbk0qx6BI8TQRaL