^{Denne teksten ble publisert i LNT nytt 27. september 2024, og tillatelse er innhentet fra LNT sentralt for republisering}

Erfaringer fra en likeperson på Transplantasjonsmedisinsk avdeling på Rikshospitalet.

Av Rune Berglien, likeperson i LNT

I 2018 var jeg på likepersonkurs på Scandic Hell i Trøndelag, og jeg har siden hatt gleden av å være en i det flotte teamet som utfører likepersontjeneste på Rikshospitalet. Vi er en fin og sammensveiset gjeng.

Det viktigste i møtene med våre medpasienter er at vi viser at det er fullt mulig å få et godt og langt liv, selv etter strevsomme sykdomsforløp. 

Vi deler våre erfaringer og svarer på spørsmål. Jeg har selv erfart at informasjon fra leger og sykepleiere får en ekstra tyngde når det blir gjentatt eller supplert av en likeperson.

Noen pasienter er langveisfarende, eller kan av andre årsaker ha lite besøk. Vi tar oss også tid til å samtale om løst og fast. Vi vil våre medpasienter det aller beste. 

Forutsetninger for gode samtaler er åpenhet og undring. Tema som kan være viktige for en medpasient kan være mindre viktig for en annen. Alt kan prates om.

Mange av oss har hatt samtaler som har betydd mye for oss i en vanskelig situasjon. Etter min transplantasjon fikk jeg en god samtale som hjalp meg videre i livet. Den er en av grunnene til at jeg valgte å engasjere meg i dette viktige arbeidet.

På Rikshospitalet besøker vi medpasienter fra hele landet, og det tok lang tid før jeg traff igjen en av samtalepartnerne. Dette skjedde på en av leversamlingene våre. Jeg fikk en god og varm klem, og en svært hyggelig tilbakemelding fra Anne. Det gledet meg mye, og befestet troen på at vi likepersoner kan gjøre en forskjell. Det som følger er lest igjennom og godkjent av Anne. 

Fra 10 minutter til 2 timer 

Anne hadde vært igjennom et langt og vanskelig sykdomsforløp. Hun var skikkelig sliten etter transplantasjonen, så ikke lyst på livet – og opplevde at det var vanskelig å forstå hvordan livet ville bli videre. Besøk av en likeperson var helt uaktuelt. En erfaren og flink sykepleier presset på, og Anne ga motvillig etter og lot meg slippe inn for en kort samtale.

Vi fant fort tonen og fikk en god og lang samtale. Et ønske om en samtale på IKKE mer enn 10 minutter ble 2 timer. 

Det var mye Anne lurte på. Hverdagslivet etter en transplantasjon var det viktig å få satt ord på. Hva kan jeg gjøre av aktiviteter, hvilke begrensninger har jeg i livet videre og hvilke muligheter har jeg. Hvordan ta tilbake livet etter lang tids sykdom, og starte opp igjen det sosiale livet. Hvordan skal jeg bli et «vanlig» menneske igjen?

Anne fortalte meg at samtalen hadde gitt troen på å få et godt liv igjen. Samtalen påvirket også videre valg i livet. Etter rehabiliteringsopphold på Cato-senteret startet hun med egentrening og kom i form igjen.

Etter en stund engasjerte hun seg i LNTs arbeid, og har blitt en viktig stemme inn i arbeidet vårt. 

LNT trenger flere likepersoner, og flere som vil ta verv og ansvar i det viktige og samfunnsnyttig arbeidet vi utfører.

Du er hjertelig velkommen til å bidra i arbeidet for LNT for en felles bedre fremtid. LNT gir en grundig og god opplæring av nye likepersoner til besøk på sykehus og på dialyseavdelinger.