For mennesker med alvorlig nyresvikt kan transplantasjon være et alternativ til dialyse. En nyre kan komme fra en avdød giver, men også fra et levende menneske. Bak begrepet «levende giver» ligger det en stor beslutning, en omfattende utredning og to mennesker som kan oppleve den samme prosessen på svært forskjellige måter.

Informasjonsheftet «Til deg som er spurt om å gi en nyre – og til deg som trenger nyretransplantasjon» er utarbeidet av Rikshospitalet og gir et godt innblikk i hva det innebærer å gi og motta en nyre fra en levende giver.

Et frivillig og gjennomtenkt valg

Å gi bort en nyre er ikke en behandling giveren selv trenger. Et friskt menneske gjennomgår en stor operasjon for å hjelpe et annet menneske. Derfor stilles det strenge krav til at donasjonen skal være forsvarlig, og til at beslutningen skal være frivillig.

En mulig giver skal få god informasjon og tid til å vurdere hva donasjonen innebærer, både fysisk, psykisk og praktisk. Ingen skal presses til å gi en nyre, og den som utredes som giver kan trekke seg når som helst i prosessen.

Det er heller ikke bare nær familie som kan vurderes som giver. Foreldre, søsken, voksne barn og andre familiemedlemmer kan være aktuelle, men også ektefelle, samboer, inngiftet familie og nære venner. Giveren må være over 18 år og ha god fysisk og mental helse.

Fordi giveren i utgangspunktet er frisk, skal risikoen være så liten som mulig. Utredningen omfatter derfor langt mer enn å undersøke om nyren passer til mottakeren. Blodtype og vevstype undersøkes, og det gjøres en rekke medisinske undersøkelser. Blant annet kontrolleres nyrefunksjon, lever og andre organer, blodtrykk, urinveier, hjerte og lunger. Også sosiale og økonomiske forhold som kan få betydning for giveren blir vurdert.

Utredningen kan ta flere måneder. Giver og mottaker skal samtidig få være to selvstendige personer i prosessen. Samtalene med helsepersonell er taushetsbelagte. Opplysninger fra giverens utredning gis ikke videre til mottakeren, og det samme gjelder motsatt vei.

Livet med én nyre

Et naturlig spørsmål er hva som skjer med kroppen når man gir bort den ene nyren. Når en nyre fjernes, øker funksjonen i den gjenværende nyren. Etter en tid vil den samlede nyrefunksjonen ligge på rundt 75 prosent av funksjonen man hadde med to nyrer.

De fleste nyregivere lever et normalt liv etter donasjonen, men det betyr ikke at det å gi en nyre er uten risiko. Som ved andre større operasjoner kan det oppstå komplikasjoner. Det finnes også enkelte langtidsrisikoer som en mulig giver skal få informasjon om før beslutningen tas.

I Norge gjennomføres transplantasjoner fra levende giver ved Rikshospitalet. Nyren tas ut ved kikkhullskirurgi. Etter operasjonen trenger kroppen tid til å hente seg inn igjen. Smerter, kvalme og tretthet kan forekomme, og noen opplever at rekonvalesensen tar lengre tid enn de hadde forestilt seg.

Det praktiske livet hjemme må derfor også planlegges. Har giveren små barn, bor alene eller har andre omsorgsoppgaver, kan det være nødvendig med hjelp den første tiden. Arbeidssituasjon og økonomi er også en del av det som bør avklares før donasjonen.

Oppfølgingen stopper heller ikke når operasjonssåret har grodd. Det anbefales kontroller etter seks uker, tre måneder, seks måneder og ett år, og deretter livslang oppfølging.

To mennesker – forskjellige tanker

En nyredonasjon handler om langt mer enn operasjon, blodprøver og nyrefunksjon. For mange er det å gi en nyre en svært positiv opplevelse. Mange beskriver gleden ved å ha hjulpet et annet menneske til et bedre liv, og for noen blir forholdet mellom giver og mottaker tettere.

Samtidig kan tiden etterpå være mer sammensatt. Noen givere opplever mindre overskudd eller at de blir fortere slitne den første tiden. Andre kan kjenne på at oppmerksomheten etter transplantasjonen først og fremst rettes mot mottakeren. Takknemlighetsgjeld eller lojalitetskonflikter kan også skape utfordringer i forholdet mellom giver og mottaker.

Og hva skjer dersom nyren ikke fungerer slik man håpet? En transplantert nyre kan i noen tilfeller bli avstøtt eller slutte å fungere av andre årsaker. For giveren kan dette være spesielt vanskelig etter å ha gjennomgått en stor operasjon nettopp for å hjelpe et annet menneske.

Også mottakeren kan ha mange tanker før en transplantasjon fra levende giver. Er det riktig å ta imot en så stor gave? Hva om giveren får problemer etterpå? Hva hvis nyren ikke fungerer? Vil man føle at man står i gjeld til giveren? Og hvordan blir forholdet mellom dem etterpå?

Det finnes ingen fasitsvar på slike spørsmål. For noen kan det være godt bare å vite at tankene ikke er uvanlige. Å snakke om bekymringene med giveren, helsepersonell eller andre som kjenner situasjonen kan være til hjelp.

Når vi snakker om nyretransplantasjon fra levende giver, er det lett at oppmerksomheten først og fremst rettes mot den som trenger en ny nyre. Men bak hver transplantasjon fra levende giver står også et friskt menneske som frivillig har valgt å gjennomgå en stor operasjon.

Giver og mottaker går inn i transplantasjonen med forskjellige utgangspunkt, bekymringer og behov for støtte. For mottakeren kan en ny nyre bety en helt ny hverdag. For giveren kan muligheten til å hjelpe et menneske man står nær bety svært mye.

Samtidig skal det være rom for usikkerhet, spørsmål og også et nei. Levende nyredonasjon handler derfor ikke bare om å kunne gi en nyre. Det handler om å ta et frivillig og gjennomtenkt valg, være godt informert og få god oppfølging – både før og etter donasjonen.

Heftet finner du her: https://www.nephro.no/skjema/infonyredonor_2019.pdf (dette er siste versjon av dokumentet, bekreftet 112/9-26)